Nettverksbygging på Twitter

Hvorfor vil vi bygge oss et nettverk på Twitter?

For å forstå hvordan man bygger seg et nettverk over Twitter er det greit å først og fremst ha en idé om hva man vil ha ut av Twitter.

Som jeg har nevnt tidligere er word-of-mouth effekten en av de mest effektive metodene man har for å spre et budskap. Enten det er en idé man vil diskutere, eller om det er reklame man vil nå så mange som mulig med. Hva andre mennesker du stoler på har å si om noe, teller mye mer enn hva en ensidig kampanje gir deg. Her er Twitter en uovertruffen plattform. Begrensninger på antall ord gjør at man kjapt kan ta innover seg mye ny informasjon, i tillegg følger man gjerne kontoer over tid, slik at et vist tilllitsforhold bygges opp. Når man da også legger til muligheten til å spore hvor langt, og til hvem, det man sier sprer seg ti. Så markerer Twitter seg som en ekstremt god plattform for nettopp denne effekten.

Twitter er også en to-veis kommunikasjonskanal, noe mange entusiastiske reklameaktører ser ut til å glemme. Det betyr at, om man følger med litt, får man mye feedback der man ellers hadde vært nødt til å bruker ressurser på å gå ut og hente inn info. Dette gir oss mulighet til å følge bedre med på markedene man befinner seg i, enten som virksomhet, produkt eller kunde.

Som en rapid-response plattform gir Twitter også økte muligheter for å være der når nye idéer og muligheter oppstår. Som en kanal for inspirasjon og kommunikasjon er den svært egnet, og da kommunikasjonen er to-veis gir det oss mulighet til å oppmuntre innholdsleverandører til å gi oss det innholdet vi er ute etter.

Til slutt gir Twitter oss, ukynisk nok, muligheten til å få seg nye venner man ellers aldri ville oppnådd kontakt med.

Så hvem bruker Twitter og hva bruker de Twitter til?

I motsetning til f.eks. Facebook, som fokuserer på deg som person, fokuserer Twitter på hvilken rolle du velger å tre inn i.

Twitterkontoer kan grovt sorteres inn i fire roller:

• De som fokuserer på faglige interesser
• De som fokuserer på virksomheter og virksomhetenes interesser
• De som fokuserer på det sosiale
• Humor-kontoer (disse vil jeg for det meste ignorere i denne teksten)

I tillegg finner du alle mulige kombinasjoner av disse. Noen personer har opptil flere kontoer som fokuserer på hver sin rolle, mens andre igjen velger å slå sammen alt i én konto.

Twitterkontoer med fokus på virksomheter vil gjerne oppnå direkte kontakt med kunder, dele innhold og ha faglige diskusjoner med sine potensielle kunder. Men mest av alt vil de få sine potensielle kunder så interesserte og engasjerte i hva de sier, at de begynner å snakke om dem.

Twitterkontoer med fokus på faglige interesser blader gjerne inn litt mer sosiale tweets enn de virksomhetsfokuserte, men ikke så mye som de som fokuserer primært på sosiale interaksjoner. Faglige twitterkontoer ånder for diskusjoner, deling av innhold uavhengig av virksomheter, og direktekontakt med fagorganisasjoner og virksomheter som er relevante for deres interesseområde.

De sosiale twitrerne er hovedsaklig opptatt av å snakke om seg selv. De kan lett komme inn på områdene til de andre typene twitter-kontoer og har en lavere terskel for å hive seg inn i debatter over ulike temaer.

Felles for alle typer kontoer, uansett fokusområde, er at alle gjerne vil være akkurat passe morsomme.

Twitter er en rapid-respons type plattform. Da man ikke trenger å gå gjennom nettleseren, men kan bruke mobilen eller andre applikasjoner som f.eks. tweetdeck til å få direkte oppdateringer uten at man må sitte og oppfriske en nettside, betyr det at man hele tiden er oppdatert på hva som skjer.

Takket være begrensningen på tegn tar det heller ikke lang tid å skrive en tweet, noe som åpner for utblåsninger, raske svar, kjappe replikker og generellt umiddelbar tilbakemelding. Dette, i kombinasjon med anonyme, pseudonyme, kjente og ukjente kontoer, gjør Twitter til en plattform der man møter andres idéer og tanker, uavhengig av deres fagbakgrunn eller posisjon i samfunnet ellers.

Hva sier det oss om hvordan vi bygger nettverk på Twitter?

Som en veldig analytisk person så hadde jeg syntes det hadde vært veldig fint om nettverksbygging på Twitter kunne beskrives på en presis og entydig måte. Om man hadde en mal eller plan man kunne følge og få forutsigbare resultater fra. Dessverre (eller heldigvis) er det ikke sånn.

Man kan til en viss grad sikte seg inn mot et segment brukere etter hva man er interessert i. Man kan f.eks. abonnere på en hashtag eller mentions av noe som er relevant for fagområdet sitt, og så kun velge å følge de som snakker om det. Men da mange kontoer har mer enn én rolle og mer enn ett interessefelt vil man, uansett hva man gjør, få et bredt spektrum av temaer i feeden sin.

Med min Twitter-konto (@SoMeIngebop) som er fokusert på faget Sosiale Medier og med sosiale medier som fagområde har jeg prøvd å holde meg til twitrere som er relevante for dette interesseområdet. Men det er alltid andre som sniker seg inn. Folk jeg kjenner fra før, kontoer som brukes til mer enn å bare snakke om én ting, og folk man følger fordi de følger deg og det virker høflig. I tillegg vil enkelte hendelser og temaer være noe alle vil diskutere. Det betyr at feeden til kontoen min, som jeg gjentar, har vært primært fokusert på å følge kontoer som fokuserer på sosiale medier, akkurat nå ser sånn ut:

Ikke akkurat så veldig mye twitring om sosiale medier der altså.

Så man må være forbedret på at man ikke nødvendigvis får akkurat det man er ute etter i feeden sin, og man får ikke nødvendigvis feedback fra akkurat de personene man ser for seg at man vil ha feedback fra. Både på godt og vondt.

Virksomheter vil gjerne ha kontakt med kunder og de som har noe å si om produktene deres. Veldig mange virksomheter fokuserer mye på å prøve å skape engasjement fra kundene sine, men ofte glemmer dem at for at andre skal være interessert i hva du driver med, så hjelper det veldig om du også tar en interesse i hva de driver med.

Svært få brukere vil identifisere seg selv som «kunder». Man ser jo først og fremst på seg selv som en person, og vil gjærne defineres ut fra flere aspekter av sin identitet enn kun det som har med hvordan man forholder seg til en virksomhet.

Derfor er det veldig viktig å huske at Twitter er en plattform for to-veis kommunikasjon. Å følge noen er en fin måte å si «jeg vil høre hva du har å si» på, men har du åpenbare ingen interesse i å høre hva de du følger har å si, men kun følger for at de skal følge deg tilbake, så er det a) lett å gjennomskue og b) har det omtrent samme effekt som å erstatte seg selv i en samtale med et opptak på repeat.

Folk vil ha mulighet til å utfordre virksomheter på gjennomsiktighet og troverdighet. Vi vil ha kontakt med de som har en mening om det vi driver med eller interesserer oss for. De som er engasjerte og villige til å uttale seg. Eller som har innhold vi er interessert i å følge med på. Og vi vil ha det her og nå når det skjer.

Retweets – et hemmelig våpen?

Så hva med retweets og likes? Hva betyr de?

Vel, følging, retweets og likes er en form for sosial kapital på sosiale medier. Hva vil man helst oppnå? Å bli hørt, sett og oppdaget av nye mennesker. På toppen av pyramiden har du direkte kommunikasjon, når noen velger å svare på noe du sier er det den størst formen for kompliment man får på twitter. Direkte kommunikasjon er noe som gir direkte merverdi til dine tweets og er et tydelig bevis på at de har sett deg og har noe å si om det du sier noe om. Direkte kommunikasjon er gull.

Så har man følgere. En følger sier «jeg liker det du sier og jeg vil følge med på hva du har å si i fremtiden».

Disse to er lette å se verdien av. Og for de fleste er de mål i seg selv.

Så hva med retweets og likes? Hva skal man med dem?

Oversatt fra internett-språk til eldre dame på ca. 70 sier de dette:
Retweet – «Hei folkens, se på hva denne personen sier! Det vil jeg at flere skal se!»
Like – «Jeg syns denne tweeten er bra.»

Både ved å kombinere disse og bruke dem separat sier man noe om hva man tenker om innholdet. En retweet uten en like er gjerne en bønn om at andre som følger en skal ta opp diskusjonen fordi man selv ikke orker.

Og alle disse tingene er noe som gjør tweetene dine mer synlige i Twitter-algoritmene.

Så, kort forklart, er retweets den mest effektive måte å få nye følgere på Twitter. De er et stempel av «godkjent» fra de som allerede kjenner deg til sine følgere om at dette er noe man burde få med seg. De viser også hvilken type tweets man vil se mer av i fremtiden. Slik blir nettverket ditt på Twitter bredere.

Så hvem velger vi til syvende og sist å følge på Twitter, og hvem følger oss?

Så nå har jeg brukt veldig mange ord på å si hva som kort konkludert kan sies omtrent sånn her:

Twitter er en plattform der man må akseptere at man ikke har 100% kontroll over hva man får opp i feeden sin.

Når et nettverk bygges starter det med folk man kjenner fra før. Så følger man gjerne folk som har det samme fagfeltet eller interesseområdet som man selv. Etterhvert begynner man også å følge folk som snakker om det vi er interessert i, eller kan tenkes at vil snakke om det man er interessert i. Man søker opp hashtags og møter nye folk, folk responderer på hva man har å si og man følger for å få med seg hva de igjen har å si. Generellt følger vi folk som gir oss merverdi av å være på Twitter.

Viktigst av alt er det å huske at Twitter er en kanal for to-veis kommunikasjon. Jeg ser veldig mange kontoer for tiden som automatisk følger alle som sier noe fjernt tilkoblet til hva de handler om, i håp om at man skal følge dem tilbake. Dette engasjerer ikke, da kommunikasjonen fra disse blir 100% ensidig. Og etter kort tid blir de fleste av disse blokkert, rapportert eller fjernet. Skal du engasjere og få noe nyttig ut av Twitter må du selv være engasjert!